februar 2008


EMPOWERMENT-PROSJEKTER

Brukerforum i Stange og Hamar, har gjennom prosjektet ”Myndiggjøring og medvirkning” utarbeidet et opplæringsprogram for brukermedvirkning, der personer som selv har brukererfaring lærer opp både brukere og tjenesteutøvere. Prosjektets siste tre år har hatt samlinger annenhver tirsdagskveld pluss dagskurs to ganger i halvåret. Metodene i opplæringsprogrammet er introdusert og innarbeidet av Bjørn.

Tre ferske prosessledere klare til dyst.

I front de tre ferske prosesslederne Bjørg, Gro og Berit. Dernest , prosjektleder Kårhild samt hennes veileder Ole-Petter og filmteamet (Sissel og Hilde). Øverst til høyre er Bjørn.

Opplæringsprogrammet ”Verktøykasse for brukermedvirkning” var klart til bruk fra sommeren 2007. Det består av …

  • en praktisk metodedel produsert i form av en Dvd
  • en teoretisk kunnskapsdel i form av et veiledningshefte. Dette har Erik Larsen bearbeidet og tilpasset prosjektets behov.

”Verktøykassa” gir opplæring i brukermedvirkning ut fra et empowermentperspektiv, med fokus på å styrke brukerne slik at de får økt selvtillit, tør å stå fram og hevde sine meninger og blir bevisst sine ressurser, muligheter, rettigheter og plikter.  Overfor tjenesteapparatet gis det opplæring i hva reell brukermedvirkning innebærer og hvordan dette bør forstås, praktiseres og tilrettelegges ut fra brukernes perspektiv.

Dette har vært et tre-årig prosjekt i samarbeid mellom Sosial- og Helsedirektoratet, Stange kommune, Hamar kommune, Mental Helse Stange, Mental Helse Hamar, Mental Helse Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. I boka «Empowerment i teori og praksis» «Askheim & Starrin (red).  Gyldendal akademisk. 2007» beskrives Bjørns sentrale rolle av prosjektleder Kårhild Løken som en navnløs «–  person med kompetanse innenfor psykodrama, kommunikasjon og organisasjonsutvikling.» (side 143).

Strukturen på alle seminardager og kveldsmøter var gjennom de tre årene slik at …

alle møter og seminarer er lagt opp med en blanding av teoretisk kunnskap og praktisk trening. (Ibid. Side 144)

Utover den ovennevnte kompetansen, har ikke minst Bjørns pedagogiske bakgrunn vært viktig. Han var den som ved kveldssamlingene hver 14. dag samt på de kvartalsvise dagsseminarene gjennom de tre prosjektårene både har introdusert, undervist og veiledet i henholdsvis…

  • prosessledelse
  • oppvarmingsøvelser
  • spontanitetstrening
  • kommunikasjonsøvelser
  • forumteater
  • hvordan tale for en forsamling
  • og andre metodiske elementer i opplegget.

I tillegg har han forfattet vesentlige deler av «Verktøykassa» (opplæringsprogrammet), utarbeidet detaljerte programforslag i veiledningsheftet pluss beskrevet og tilpasset en rekke oppvarmingsøvelser for prosessledernes videre arbeid ute i felten.

Det er siden høsten 2007 Mental Helse Kompetanse som administerer dette programmet. Etter den tid er han ikke lenger tilknyttet programmet.

Bjørg Kaspersen, Gro Beston og Berit Fjæstad er de tre prosesslederne som var klare til dyst da Bjørn avsluttet sitt engasjement i prosjektet.


http://www.mentalhelse.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=6264

KURS I SELVUTVIKLING FOR UNGE: venn1.no

Én av fem ungdommer sliter såpass med egen psykisk helse i en slik grad at de ville hatt stor fordel av faglig veiledning. Dette har sosial- og helsedirektoratet (shdir) tatt konsekvensen av. Shdir har finansiert og tilrettelagt for tre ulike programmer spesialtilpasset elever ved videregående skole: VIP, STEP og venn1.no. Det sistnevnte programmet administreres av Mental Helse (MH). Bjørn har, i tett samarbeid med makker Erik Larsen og MHs prosjektleder Hanne Tangenes utviklet et konsept som har fått svært gode skussmål. Etter prosjektperioden er det nå et av de tre landsdekkende tilbudene som tilbys videregående skoler. En grunnpilar i venn1.no er ungdomskontaktene, dvs. unge mennesker som har verdifull egenerfaring innenfor dette dette feltet, enten som pårørende eller som brukere. De tilbys et skoleringsprogram for hvordan de skal håndtere dette skjøre temaet overfor målgruppen. De som godkjennes, er raskt ute i felten og får gode skussmål for hvordan de framstår som gode og reflekterte rollemodeller på åpenhet ift en ikke-tema blant altfor mange unge; egen psykisk helse.

Her noen presseklipp:

Unge mennesker er rollemodeller for elever i videregående skole. Disse hovedmomentene skal utdypes:

  • Hvordan skal jeg støtte en kompis som sliter?
  • Hva er egentlig psykisk helse?
  • Hvor finner jeg hjelp?

Dette er vesentlige spørsmål mange unge søker svar på. Her er ungdomskontaktene viktige rollemodeller samt talsmenn- og kvinner ute i skolene. En rekke skoleringskurs er blitt holdt i regi av Mental Helse Ungdom.  Her et oppslag fra én av 4-dagerssamlingene: «Ispedd hundekjøring, garnfiske under isen og kongekrabber, har 18 ungdomskontakter jobbet med – Hva kan jeg si, – og hvordan skal jeg si det?. På denne samlingen i Neiden i Øst-Finnmark. -En god miks av faglig input og naturopplevelser, uttaler Bjørn Smith-Hald, som er faglig veileder for ungdomskontaktene.

http://www.psykiskhelseiskolen.no/visnyhet.asp?id=770&menyid=1227

Ungdomskontaktene holder foredrag i forbindelse med gjennomføring av programmet venn1.no.Hvordan kan jeg være åpen, uten å utlevere meg selv? Denne faglige utfordringen, har vært en av diskusjontemaene under samlingen i Neiden. -Vi har på denne samlingen lagt vekt på finpussing av ungdomskontaktenes foredrag, styrking av samhold og fellesfølelse, selvutvikling og selvfølelse, samt gi ungdommene teoretisk innsikt i pedagogisk metode, forteller Bjørn Smith-Hald. -Det er ofte bare små justeringer som skal til, påpeker han, som fremholder videre at det er viktig å gi ungdomskontaktene en god følelse i forhold til egen historie.

http://www.mentalhelse.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=5873

UTDANNER UNGE FORELESERE

Mental Helse Ungdom har i løpet av ett år utdannet 30 ungdomskontakter etter undervisningsprogrammet venn1.no. Ungdomskontaktenes fremste oppgave er å drive forebyggende arbeid innen psykisk helsearbeid i videregående skole, folkehøgskoler og på ulike fritidsarena over hele landet. – De skal også sette fokus på egen og venners psykiske helse, sier prosessleder Bjørn Smith-Hald.

http://www.hjerleid.vgs.no/Nyheter/venn1.htm

Basispakken er grunnleggande, og alle elevar skal gjennom denne. Hjerleid hadde besøk av prosessleiaren Bjørn Smith-Hald, Roy – eit tidlegare mobbeoffer. Sosialstudenten Mahesh Kumar frå India som var observatør under kurset. Bjørn var inspirerande og drivande flink til å få elevane med på dei ulike gruppeoppgåvene, som det var mange av. Elevane deltok ivrig, og hadde sers gode løysingar på problem-stillingane. Mahesh Kumar mente at et slikt program ville ha stor verdi i hans hjemland India. Hos oss er dette tema tabu og vi behøver sårt en holdningsendring på dette området.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/12/04/451175.html

UNGDOM LÆRER VOKSNE: Marit vil lære voksne hvordan de skal kjenne igjen et psykisk sykt barn. Seinere skal hun og studentene fra Høgskolen i Agder dra rundt til videregående skoler og lære elevene om psykiske lidelser. T.h. står pedagogisk rådgiver Bjørn Smith-Hald.

Reklamer

Vi tester i fellesskap ut en verbal konfliktsituasjon for å finne ulike løsninger. 

INTERNE KONFLIKTER

er den største trussel for mange ellers solide bedrifter og organisasjoner; enten det er mellom ledelse og ansatte, en mellommenneskelig konflikt eller det er en såkalt psykopat som driver sitt destruktive spill i og – ikke minst – bak kulissene.

Før det er for sent …

De fleste konflikter bør løses raskest mulig av interne ressurser, muligens i samarbeid med en ekstern veileder. Denne kan komme med innspill til hvordan konflikten kan håndteres. I så fall bør veileder ha både kompetanse, integritet og erfaring. Da kan dette løses raskt.

Er det for sent? 

Da har gjerne ressurspersoner allerede sluttet eller i ferd med å søke seg bort. Hvem sitter organisasjon etter hvert igjen med? Et symptom er også at eksterne og til og med kunder involveres i det som skjer: «Lukten» av interne konflikte kjennes på langt hold. Da er situasjonen allerede såpass fastlåst og følelsene hos de involverte gjerne tett under kokepunktet; det er dannet allianser, det snakkes i korridorer og helst utenom arbeidstid; det hele minner snarere om stemningen foran en boksering enn ledelsens visjon om at «… vi er alle i samme båt, med kurs mot stadig bedre tider.»

Her en en ekstern veileder avgjørende for organisasjonens overlevelse.