Prosessleder er ansvarlig for struktur, innhold og .... TIDEN.
Prosessleder er ansvarlig for struktur, innhold og …. TIDEN.

HER SAMLES ALLE TIPS I KRONOLOGISK REKKEFØLGE

TIPS NR. 1:

Før du sjekker ut alle i en gruppe; pass tiden!
Tiden går ikke, den fyker avgårde. Når du vet at du har begrenset tid og alle i en gruppe skal uttale seg på omgang, er det du – og primært du – i rollen som prosessleder, som har ansvar for å holde tiden. Derfor kan det være lurt at den første du spør, er en person som uttaler seg kort og tydelig. Da vil ofte resten av gruppa følge hans eksempel. Spør du der i mot han som er mest snakkeglad som førstemann, vil de andre lett kunne strekke tiden.
 
Det er ikke lett som prosessleder å stoppe en taletrengt person. Like uheldig er det å måtte si til nestemann: – Nå må alle dere andre fatte dere i korthet. Vi har bare fem minutter igjen.  Da er det bedre å si ved oppstart: – Vi har rundt ti minutter på en oppsummering. Kan du, Inger, (som alltid er kortfattet, må vite) begynne, så fortsetter resten av gruppa etter tur.   Når Inger er ferdig, takker du for innlegget og gjentar budskapet ditt. – – Fint at dette var så klart og tydelig samtidig som det var kortfattet. Da ser det ut til at vi rekker runden rundt i tide.         – Vær så god nestemann.  
Da har du både vist fram en rollemodell og legetimert at dette blir kort. 
 
Er det en i gruppa som fortsatt ikke merker at han snakker bort tiden, er det er sikkert tips: Sørg for at den snakkeglade ser deg. Se på klokka di på en slik måte at han også ser det. Gjenta prosedyren, hyppigere og hyppigere. Til slutt stopper han. (Det holder selvsagt ikke med klokka på mobilen, må vite. Da tror han kanskje bare at du leser en tekstmelding?) Armbåndsur får du kjøpt for noen tiere på Nille eller Biltema).
  

TIPS NR. 2             

 

 

 

 

 

 

 

 

Prosesslederen har alene ansvaret for struktur, innhold og ... TIDEN.

Plutselig kan du ligger en halvtime etter skjema ... og hva da?

 

 

 

 Klokka styrer ikke 

prosesstiden ….

Opplever du at gruppa er tidligere ferdig enn forventet,så ikke drøy tiden ytterligere. Avslutt. Men opplever du at at  du må avrunde en pågående arbeids- eller diskusjonsprosess, så bruk ikke «øksa» ved å brøle «STOPP!». La deltakerne få avrunde på en sunn måte ift prosessen. ”-Ett minutt igjen!” kan du kanskje heller si: Derved strammer alle inn og avrunder det hele. Er det der i mot voldsomt med energi i rommet, kan du gjerne strekke tiden noe. Det er aldri bare klokka som skal styre framdriften i gruppa, men din magefølelse som prosessleder. Klokkehysteri kan knekke en ellers sunn og vellykket prosess som likevel behøver noe mer tid for å landes.

… … men klokka skal styre pausene.

Vær forberedt på at noen gruppemedlemmene har lett for å tøye pausene.  Jeg må bare på do først! eller  Jeg bare MÅ ta en telefon først! sier enkelte når pausen allerede er slutt og de andre klare for en fortsettelse. Selv om slikt kan skje, er dette også uansvarlig i forhold til både resten av gruppa og dere som kursledere. Dere har med voksne mennesker å gjøre som selv skal lede tilsvarende prosesser. Da må enhver ha såpass selvdisiplin av når det er pause, skal pausen brukes forsvarlig: Er det folk i gruppa som bruker opp pausen til skravling, men utsetter det som egentlig er viktig, skal dette påpekes. – Denne ene gangen er det greit, men ellers må du bruke pausene mer strukturert. Så får dere som er prosessledere vurdere:
– Skal vi sette i gang eller vente på den som ikke passer klokka?
Og husk: En prosessleder som ikke passer klokka, mister autoritet.

TIPS NR. 3 

Hvor lange blir pausene, egentlig?

Jeg har god erfaring med å gi pausebeskjeden slik: – Nå er det pause. Den varer i nøyaktig 14 minutter. Eller kanskje 11 eller 32 minutter. Legg merke til reaksjonen første gang gruppa hører dette. Hva? 14 minutter? Hva mener du med det?   Noen ler. Andre mener at det er da rart og helt umulig.  Husk at det ikke er vanskeligere å være tilbake i kursrommet etter 14 minutter enn etter et kvarter. Det interessante er at ”et kvarter” for mange er rundt tjue minutter, det. Men fjorten minutter? Da ser folk på klokka og passer den. Vær selvsagt nøye med å presisere at du starter opp igjen etter … fjorten minutter. Og ikke etter tjue.   En tydelig struktur på kurset forhindrer utflytende atferd og at oppleggende oppleves som tidseffektive.

 

TIPS 4

Noen knep når du skal snakke til en forsamling             

Selv profesjonelle talere har sine knep...

Selv profesjonelle talere har sine knep...

 

Knep nr 1

 

 

 

 

  • Hvordan gjøre rommet til ditt? Gå gjerne inn i møterommet god tid på forhånd og gjør deg kjent med rommet. Sett deg først helt bakerst i salen. Hvordan ser rommet og talerstolen/scenen ut herfra? Gjør denne plassen til din og bli kjent med rommet derfra. Ta deg god tid. Sett deg deretter lenger fram og betrakt rommet gradvis fra nye stoler og nye vinkler, og så; til slutt på stolen rett foran foreleseren. Der hvor folk har satt seg vil de ha ulike tilhørerroller i forhold til deg. De som sitter nærmest vil være dine nærmeste samarbeidspartnere.
  • Gå opp på podiet og gjør deg kjent med rommet fra talerstolen. Ta deg tid. Se utover salen. Kjenn etter; nå kjenner du salen bedre fra tilhørersiden. Det er ofte godt.
  • Er du nervøs, kom så tidlig som overhodet mulig til stedet du «vise deg fram»,- gjerne dagen før.

 

Knep nr 2

  • Sørg for at det sitter bare tre og ikke 500 personer i salen. La de 497 andre forsvinne. Hvordan? Plukk deg ut to personer på hver side av en av de første radene og én person midt i salen, relativt langt bak. Konsentrer deg kun om disse tre og hold fokuset ditt på disse. La blikket ditt vandre mellom de tre og det vil se ut som du har kontakt med hele salen. Bare juks, men det virker! De tre er dine samarbeidspartnere. Du vil oppleve at det er betydelig lettere å snakke til disse tre enn folkemassen foran deg. Når denne teknikken fungerer kan du utvide til fire personer og når du er kjempetrygg utvider du den til hele fem-seks personer. Ikke utvid til flere: Å snakke samtidig til 500 tilhørere er det ingen som greier.

Knep nr 3

  • Vær oppmerksom på kroppsspråket ditt . Er du en person med et utrygt eller urolig kroppsspråk signaliserer du dette budskapet til tilhørerne. Kroppsspråket lyver aldri! En penn (uten knepping som bråker) eller et lukket manushefte kan være trygt å holde i, så lever ikke hendene sitt eget, urolige liv mens du snakker. 

 

Knep nr 4

  • Pusteteknikk : Trekk pusten langsomt og dypt tre ganger. Hold den inne i tre sekunder på innpust og pust rolig ut. Når du har pustet langsomt ut siste gang, føler du deg roligere samt klarere i hodet.

 

En gylden regel til slutt:

  • Når du har kommet deg levende gjennom forelesningen, må du gi forsamlingen anledning til å takke deg. Ikke devaluer deg selv eller gjør deg mindre enn du er. Får du blomster, har du fortjent dem! Får du applaus, blir du stående rolig foran forsamlingen og tar i mot. En foreleser som sniker seg ut før folk har klappet ferdig, avviser sine tilhøreres ønske om å gi noe tilbake etter framføringen.

All feedback er viktig. Det du ikke gjorde så bra, vet du så alt for godt. Det du der i mot gjorde bra, ser du kanskje ikke så lett selv? Lytt til all feedback og la det synke. Gir folk deg ros, så ta dem på alvor. har du noen som er ærlige (og modige) nok til å peke på et forbedringsområde, ta det til deg: Gjør noe med det! ”If you lose, don´t lose the lesson.”

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s